Kultur
Historie
Natur
Vil du vite mer?
- Kongelig laksefiske
- Samebygda Masi
- Alta-kautokeino-striden
- Flom
- Isgang i Altaelva
- Elvesandjeger
Oppgaver
Til startsiden


Norgeskart

Vil du vite mer? Se i menyen til venstre!

KautokeinoelvaKautokeinovassdraget tilhører Altavassdraget. Elva renner bred og rolig med svakt fall fra sør mot nord. Foto: Gálaniitoluodda/wikimedia 

Altademningen. Foto: Rehro/wikimedia

Elva skifter navn på kommunegrensen mellom Kautokeino og Alta ved innsjøen Vierdnejavrre (Virdnejávri). Ovenfor innsjøen heter hovedelva Kautokeinoelva (Guovdageaineatnu) og nedenfor heter den Altaelva.  Det er den 11. lengste elva i Norge med sine 229 km, og Finnmarks tredje lengste elv.

Etter en konfliktfylt debatt ble Alta Kraftverk bygd og innsjøen Vierdnejavrre ble regulert. Demningen ved kraftverket er 110 meter høy og ca 5 km nedenfor det naturlige utløpet.  Det betyr at innsjøen har blitt mye større. Demningen hever også vannstanden i Vierdnejavrre fra 250 moh. til 265 moh. ved fullt magasin.

Kautokeinoelva starter ved grensa mot Finland. Der er det flere myrer og småvann som er utspringet til vassdraget. Landskapet rundt Kautokeino preges av store myrer, vann og glissen bjørkeskog. 

Etter Kautokeino er landskapet mer preget av daler, og elva danner flere lange og smale innsjøer. Den renner i noen kraftige stryk og fossefall, hvorav Pikefossen er mest kjent.

Pikefossen
Pikefossen. Foto: Rauenstein/wikimedia

Selv om vegetasjonen er artsfattig, har dalen noen svært interessante planter. To strekninger peker seg særlig ut. Her vokser planter som er ellers sjeldne på nordkalotten. Masimjelt, en sjelden plante i erteblomstfamilien, vokser ingen andre steder i Europa. Det nærmeste voksestedet er Sibir.

Sautso
Sautso (Čávžu) er et 10 km langt og 300-420 meter dypt elvegjel (canyon) i Altaelva - kanskje Nord-Europas største. Øverst i Sautso ligger Alta kraftverk. Foto: Bjørn Christian Tørrissen/wikimedia

I øvre del av vassdraget kan du blant annet finne fisk som ørret, røye, sik, abbor, lake og gjedde. I strekningen nedenfor Vierdnejavrre, den biten som heter Altaelva, går det stor laks. Laksen stopper litt nedenfor dammen 45 km fra havet. I tidsperioden 2003-2013 har det blitt fanget gjennomsnittlig 3331 laks årlig. Å få fiske i Altaelva er ikke likt for alle. Reglene for laksefisket i Altaelva er forskjellige for lokalbefolkningen og resten av Norge og verden.
 

Kilder: Jon Arne Eie m.fl. 1996: Elver og vann Altaelva.no