Kultur
Historie
Natur
Vil du vite mer?
- Kongelig laksefiske
- Samebygda Masi
- Alta-kautokeino-striden
- Flom
- Isgang i Altaelva
- Elvesandjeger
Oppgaver
Til startsiden
 

Norgeskart

Isgang i Altaelva

Før i tiden kunne man om våren høre drønnene av isflak som ble skubbet mot hverandre. Ved store isganger var hele elvefaret fylt med is og flakene var presset sammen i flere meters høyde. Den tilfrosne elvebredden ble som regel ikke mye skadet, men elvebunnen var en annen sak. Isen kan gjøre et veldig bulldoserarbeid ved å planere ut elvebunnen og fylle igjen kulper.

I snørike og kalde vintre blir det fare for isgang. Vi kaller det isgang når store ismasser løsner og driver med strømmen nedover elva. Etter at Alta kraftverk ble bygget blir det varme vannet i magasinet sendt ut før vårflommen, og på den måten blir elva isfri. Derfor er isgang i Altaelva ikke et problem lengre.

Nedenfor ser du tre bilder fra Altaelva ved Storgjerdet tatt på forskjellige årstider: 
 

   November 2014 - elva går åpen                                                                Februar 2015- isen ligger som et teppe over elva

 

   Apri 2015- issmeltingen har startet for fullt!

   Foto alle bilder: Anders Bjordal, NVE

 

Historisk har det har vært to ekstreme isganger som forårsaket stor skade, i 1776 og i 1893.

I 1776 startet isgangen i slutten av april etter en lang og snørik vinter. Det hadde vært ekstremt kaldt helt fram til midten av april, da satte vårløsningen inn. Lengst innpå vidda ble været mildt og det regnet både natt og dag med noen varme solskinnsdager innimellom. Vårflommen startet i den øvre delen av vassdraget. Elva lenger ned lå ennå full av is. Ettersom elva tinte og isen løsnet, rev elva isflakene med seg nedover og isen bygget seg opp. Isen skapte en demning så vannstanden steg og sendte store isflak utover markene der hvor altafolket pleide å samle vinterfor til dyra sine. Isen forflyttet seg rykkvis nedover og fylte elvefaret. Isen og vannet gravde seg nytt leie og elva gjorde noen nye svinger. Deler av det gamle elvefaret ble nesten tørrlagt.


I 1893 fulgte isgangen et lignende mønster, men den kom en hel måned seinere. Også denne isgangen gjorde store skader på slåttemark og dyrka mark. Selv om isgangen skjedde i mai lå det store isflak spredt utover jordene helt fram til slutten av juli!


Disse to isgangene gjorde også stor skade på en annen måte. Elva hadde tidligere fulgt et elveleie i flere hundre år uten å gjøre skade på elvebredden. De store isgangene endret på dette. Elva hadde gravd seg nytt elveleie som spiste seg innover bredden. Dette gjorde at mye dyrka og dyrkbar jord ble ført med elva og ut i havet.

 

Kilde: Altaboka 1984: Isgangen i Altaelva, av Johannes Romsdal