Grotter
Historie
Natur
Vil du vite mer?
- Engabreen
- Storglomfjordutbyggingen
- Nasjonalparken
- Grottene i Gråtådalen
- Flom og skred
Oppgaver
Til startsiden
 

Norgeskart

Grottene i Gråtådalen

Under Nordlandsfjellene mektige tinder og glitrende breer ligger en verden med buktende ganger, store haller, fosser og dype innsjøer. Grottesystemene strekker seg langt og dypt innover i fjellet.

Den vakre og ville Gråtådalen i Beiarn har Nordlands største forekomst av grotter. Her finner du ca 70 grotter, fra den flere kilometer dype Rønnåligrotta med et imponerende fossefall i inngangen, til den 250 meter dype Løvstadgrotta. Med sine tre sjøer er Løvstadgrotta en av våre vakreste grotter.

På tur innover i fjellet for å utforske grottenes hemmeligheter.

Grunnen til at vi finner så mange grotter i Nordland er at berggrunnen består av mye kalkstein og marmor. Kalksteinen og marmoren stammer fra koraller og korallrev som vokste i havet for rundt 400 millioner år siden. Dette materialet ble først til kalkstein og senere omdannet til marmor ved fjellkjedefoldninger. Gjennom tusener av år har vannet arbeidet for å løse opp fjellet. Naturlig vann inneholder karbondioksid som gjør det surt nok til å tære opp marmoren. Vannet har sildret gjennom sprekker og kløfter og sakte men sikkert, har det løst opp berggrunnen. Mange av grottene ble dannet under siste istid, men flere av dem er betydelig eldre.

Vann som har løst opp marmoren i midten og etterlatt seg en vakker marmorgang innover i fjellet.

Før noen oppdaget grottene og tok seg inn i disse har grottene ligget helt urørt av mennesker i hundretusener av år. Her finner vi løsmasser, dryppstein og rester av planter og dyr som kan inneholde unik informasjon om hvordan landet vårt så ut før istidene tok til. Det er derfor viktig at vi viser varsomhet ved ferdsel inne i grottene.

I følge beretninger var det Hans Mikael Hansen som oppdaget Løvstadgrotta som 8 – åring i 1862. I dag kan du bli med på guidede turer innover i grottene.


 Dryppstein dannes av kalkholdig vann som renner av fjellet og avsettes i istappliknende formasjoner. Stalaktitter henger ned fra taket. Stalagmitter gror opp av gulvet, dannet av dråper fra taket. Dannelse av dryppstein tar ca. 100 år per 1 mm i nord