Flom
Historie
Natur
Vil du vite mer?
- Tømmerfløting
- Fisk i Glomma
- Elvas navn
- Jutulhogget
- Vannkraft
- Lillestrøm
- Nordre Øyeren
Oppgaver
Til startsiden
 

Norgeskart

Tømmerfløting

Selv om tømmerfløtinga forlengst er slutt kan du fremdeles være med og fløte tømmer på Norsk Skogmuseum. Hver vår i mai har vi fløtingsdager på Prestøya. Her kan du lese litt om hvordan dette arbeidet var.

I 1985 var det slutt. Det var siste året at Glomma ble brukt til å fløte tømmer fra Østerdalen og Solør ned til Øyeren og videre til Fredrikstad. I mange hundre år var dette den eneste måte å frakte tømmerstokker på over store avstander i alle våre skogdaler. Mye av tømmeret som ble hogd i skogene langs Glomma måtte fram til kysten fordi det skulle selges til andre land.



Bildet er fra tømmerfløting på Norsk Skogmuseum. Til venstre holder elevene med på å slå tømmeret ut i elva. De andre venter med fløterhaken klar for å følge tømmeret nedover åa. Foto OT Ljøstad

Vårflommen – grunnlaget for fløtinga
Fra gammelt av ble tømmeret hogd om høsten og vinteren. Trærne ble felt, kvistet og barket. Så ble tømmeret kjørt med hest fram til nærmeste større bekk eller elv. Her ble tømmeret liggende utover våren og tørke i sola og vårvinden. En dag i mai når isen hadde smeltet fra elva og vårflommen var på sitt største ble tømmeret slått på elva. Tømmerfløterens jobb var å sørge for alt tømmeret kom fram med elvevannet. Dette kunne være en spennende og farlig jobb. Av og til satte mange stokker seg fast på samme sted elva. Da måtte mannskapet forsøke å løse opp vasen. Noen ganger måtte de også bruke dynamitt for å sprenge tømmervasen, slik at tømmerert fikk flyte fritt videre nedover elva.

Fløtingsdammer ga nok vann
I de små elvene i skogen gikk snøsmeltinga fort og vårflommen ga ikke nok vann til å få fløtet alt tømmeret ut. I slike elever var det vanlig å lage demninger som kunne holde tilbake store mengder vann. Da fløtinga tok til ble dammen åpnet og det fossende vannet tok med seg tømmeret.


Dette er fløterdammen på Norsk Skogmuseum. Her ser du at dammen er åpnet og vannet som fosser ut av dammen tar med seg tømmeret. Foto: OT Ljøstad

Lenser – gjerder i vannet
For å styre, lede og holde tømmeret i elva eller vannet ble det brukt lenser. Det er ei lang rekke med tømmerstokker som var festet i hverandre med kjettinger. Lensa virket som et gjerde i vannet og på den måten kunne tømmeret holdes på plass eller ledes forbi vanskelige steder i elva eller dras samlet over innsjøen.


Dette bildet er fra Osensjøen i 1984. Det er slepebåten Trysilknut som drar med seg tusenvis av tømmerstokker over sjøen. Legg merke til lensa som ligger rundt alt tømmeret. Trysilknut finner du i dag på Sørlistøa Fløtermuseum i Osen. Foto OT Ljøstad.