Flom
Historie
Natur
Vil du vite mer?
- Stor-Ofsen
- Flåklypa
- Ottaflommen
- Skibladner
- Grønne Lågen
- Selsmyrene
- Moksa
- Kvam, 2011 og 2013
Oppgaver
Til startsiden
 
Norgeskart

Selsmyrene

I mange år var Selsmyrene sump og våtmark som ble oversvømt hver vår. I dag er området forvandlet til et stort og sammenhengende jordbruksområde.

Selsmyrene ligger i Nord-Gudbrandsdalen rett nord for tettstedet Otta. Langs myrene renner Lågen i mange kroker før sideelva Ula kommer ned ved Selsverket. Ula er en vilter elv som styrter seg ned i en trang dal. Elva kommer fra fjellområdet Rondane.

Historien forteller at det var en voldsom flom i Ula samtidig med Storofsen i 1789. Ula ødela da det meste av det gamle kobberverket som var etablert i 1624 – 20 år før kobberverket på Røros. Store grusmasser ble ført ut i Gudbrandsdalen slik at Lågen ble flyttet over på den andre siden av dalen. Lågens elveleie ble samtidig løftet så mye at Selsmyrene som lå ovenfor ble liggende under vann. Senere ble området forsumpet og det var umulig å få tatt området i bruk.

Foto: GLB, ukjent

Selsmyrene under flommen i 1995 da store deler av området var oversvømt.

Bøndene i området var ivrige etter å få noe gjort. På Selsmyrene vokste nemlig Selsnepen. Planten er svært giftig. Selsnepen vokste i store mengder på myrene og hadde tatt livet av mange beitedyr.

Ula fortsatte å frakte stein og sand ut i Lågen. Det ble klart at dette måtte stanses ellers ville Selsmyrene etter hvert bli en innsjø. I 1878-79 ble det bygd en dam som samlet opp alt materiale som Ula hadde med seg. Muren var over 10 meter høy. Senere ble elveleiet i Gudbrandsdalen senket slik at elvesletta ble tørrere.

Foto: NVE, ukjent

Dammen i Ula er over 10 meter høy. Den samler opp stein og grus fra Ula slik at det ikke fraktes ut i Lågen.

Så kunne Selsmyrene tas i bruk. I dag er området et stort og flott jordbruksområde med bølgende åker hver høst!

Foto: NVE, ukjent

 Flyfoto fra Selsmyrene sett nedover dalen. Jordbruksområdene er flate og fruktbare.

Kilde:
Flomsikring i 200 år, Bård Andersen