Flom
Historie
Natur
Vil du vite mer?
- Halti nasjonalparksenter
- Flommarksområder
- Isgangen i 1893
- Elvebåtene
- Reisa nasjonalpark
- Flom og forbygging
- Tre ulike kulturer
Oppgaver
Til startsiden
 

Norgeskart

Isgangen i 1893

Reisa er en stor elv som ikke er til å spøke med under isgang. Opp gjennom tiden har det blitt gjenfortalt både rystende og fantasifulle historier om isgangens herjinger langs elvebredden.

Vinteren 1893 pågikk bygging av brukarene for brua over Reisaelva ved Storslett. Brua skulle oppføres i to spenn, med et brukar på hver side og ett midt i elva. Før byggingen hadde mange eldre mennesker advart mot oppføring av det midtre brukaret i elva. I løpet av vinteren ble brukarene satt opp og resten av materialet til brua lå klart i Sørkjosen.

Vinteren 1893 var veldig kald og isen over de dype kulpene var spesiell tykk. Mye vann hadde også flytt opp, da elva i strykene ovenfor hadde bunnfrosset. Den kalde vinteren ga en sein vår. Men da så værforandringen kom, skjedde det med bulder og brak. Sydvest og regn flere dager i strekk satte elva i flom og så fikk folk oppleve en isgang som de færreste kunne minnes.

Langs elvebredden ved den påbegynte brua stod en stor forsamling og ventet på isgangen som var på veg nedover dalen. Ville det midtre brukaret holde? Brukaret stod godt imot de første mindre metertykke isflakene. Så kom et kjempeflak, nesten like bred som elva, i flomfart nedover. Flaket feide det midtre brukaret bort som høvelspon. Folk stod lamslåtte på elvebredden og innså at dette kom til å koste skattebetalerne dyrt. Brukaret på søndre side av elva fikk også skade av isgangen.